Norsk forening for fedmeforskning

Økt livskvalitet er et viktig behandlingsmål som i vitenskapelige sammenhenger oftest måles ved bruk av standardiserte spørreskjema. Spørreskjemaet SF-36 ble utviklet i USA på 1980-tallet og er i dag det skjemaet som oftest benyttes i vitenskapelige studier, også innen fedmeforskning.

SF-36 er et generelt måleinstrument som benyttes på tvers av ulike diagnosegrupper. Skjemaet består av 36 spørsmål, der 35 spørsmål kobles sammen til 8 underskalaer og 2 hovedskalaer. Et viktig spørsmål er om underskalaene og hovedskalaene egentlig måler det de skal (strukturell validitet). En italiensk studie fra 2006 viser at den strukturelle validiteten til underskalaene i SF-36 var svak hos sykelig overvektige. Dette ble undersøkt nærmere av Karlsen og medarbeidere og resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Obesity Facts. 

Det er kjent at vitamin D er viktig for opptak av kalsium fra tarmen og normal bendannelse. I tillegg er det også vist en sammenheng mellom vitamin D-mangel og flere ulike sykdommer (eksempelvis kreft i bryst, prostata og tykktarm, hjerte- og karsykdommer og diabetes).

I en ny norsk studie fra Senter for sykelig overvekt (SSO) i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, hadde over halvparten av 2026 sykelige overvektige pasienter mangel (<50 nmol/l) på dette viktige vitaminet i blodet.  Resultatene av studien som nylig ble publisert i European Journal of Clinical Nutrition, viste i tillegg at menn hadde høyere risiko for vitamin D-mangel enn kvinner. Totalt hadde 56 % av mennene og 47 % av kvinnene vitamin D-mangel. Etter justering for sesong, alder, røyking, inntak av vitamin D-tilskudd, BMI og livomkrets, hadde sykelig overvektige menn 40 % høyere odds for vitamin-D mangel enn kvinner. Totalt inntak av vitamin D var tilnærmet likt hos menn og kvinner og kunne ikke forklare kjønnsforskjellen i forekomst av vitamin D-mangel. Les mer om kommenaterer fra artikkelforfatteren i VG.

Ny forskning utført på mus tyder på at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan ha betydning for kroppens forbrenning og sultfølelse. Disse resultatene ble nylig publisert i det velrenommeret tidsskriftet Cell Metabolism sammen med en lederartikkel.

Forsøksmusene som ikke hadde reseptorer for østrogen i spesifikke deler av hypothalamus utviklet abdominal fedme på grunn av både økt matinntak og nedsatt energiforbruk. Lederen av Norsk forening for fedmeforskning Jøran Hjelmesæth uttaler til VG 31.oktober 2011 at kvinner i overgangsalderen ofte går opp i vekt og får mer magefett. Mangel på østrogen kan være en av forklaringene. Man kan håpe på at ny kunnskap fra studier som denne kan være et godt utgangspunkt for utvikling av nye medikamenter mot fedme. En teoretisk mulighet kunne være å utvikle selektive østrogen-reseptor modulatorer som er spesialtilpasset og bare virker på det appetittregulerende senteret i hjernen, og ikke gir de bivirkningene som man er redd for, nemlig kreft og hjerte – karsykdom.